Skjebnedagen..

Trisha sitter og venter forgjeves på far..

I dag kommer kreftlegen til far, håper det blir tatt mer undersøkelser, bla av magen, den fungerer visst ikke lengre, far trodde det hadde spredt seg til levra, og det viste seg å stemme.. Huff, det er tunge dager for oss alle sammen, men aller værst for fattern som plages sånn, det er så innmari vondt. Vår store, sterke far ligger der og visner hen, en kan ikke være nok forberedt på at slikt skal skje.. Tror nok mange av oss sover lite om netterne nå ja.

De sier kreften har spredt seg så mye, så det er bare smertelindring de kan tilby.

Men så lenge det er liv er det håp! Og vi er mange som ber for han ;)